Foreldretips
Nettet og sosiale medier byr på mange muligheter. Her oppsøker barn og unge informasjon, her kommuniserer de med venner, deler erfaringer og utforsker verden – på godt og vondt. De samme plattformene utgjør imidlertid en risiko. Barn i stadig yngre alder blir sårbare for press, henvendelser og inntrykk som de ikke alltid har modenhet til å håndtere på egenhånd. Dette er noe vi ikke kan stoppe. Dette stiller krav til foreldrerollen. Akkurat som når et barn skal lære å sykle, så trenger barn «støttehjul» når de tar i bruk nett og mobil. Grensesetting og veiledning er nøkkelord.
Her har vi samlet 10 tips om overgrep på nett som kan være nyttige for deg som er forelder, foresatt eller annen omsorgsperson for at barn. Du finner blant annet en oversikt over hva du kan gjøre og hvor du kan henvende deg om du er bekymret for et barn som er utsatt for overgrep på nett.
Vi voksne har et ansvar for å hjelpe barnet dersom uønsket deling av nakenbilder har skjedd eller noen truer med å dele nakenbilder.
1) Når skaden er skjedd: ikke kjeft!
Hvis barnet ditt kommer til deg og forteller at nakenbilder er spredt på nett uten hens samtykke, er det viktig å møte barnet på en god måte. Barnet trenger trøst og støtte, ikke kjeft.
Fortell barnet at det var bra at han eller hun sa ifra om det som har skjedd, at du forstår at dette er en veldig ubehagelig opplevelse, og at du skal gjøre alt du kan for å hjelpe barnet ut av en kjip situasjon.
Hvis du bruker pekefinger når du snakker med barnet ditt om deling av nakenbilder og andre temaer hvor tenåringen kanskje føler seg «truffet» om ting du har advart mot på forhånd, så sørger du samtidig for å lukke igjen døra til barnets fortrolighet. Det har ingen effekt å komme med formanende uttalelser som «Du vet jo at du ikke skal legge ut bilder på nettet!». Dersom det har skjedd noe uønsket på nett eller på mobil, vil du ikke få barnet til å fortelle dersom du innleder samtalen på denne måten. I stedet kan det bidra til at barnet føler seg dobbelt krenket: først for situasjonen barnet har havnet opp i via skjermen, og deretter for måten du reagerer på når barnet åpner seg og forteller. Dersom du istedet stiller åpne spørsmål om hva som har skjedd, er det større sjanse for at barnet kommer til deg og forteller når de har opplevd noe ubehagelig eller krenkende på nett.
Å komme med spørsmål og bebreidelser til barnet som: «Hvorfor var du inne på disse sidene?» eller «Du vet at du ikke bør legge ut bilder på nettet!» er lite hensiktsmessig. Ved å innlede samtalen på denne måten får du sannsynligvis ikke barnet til å fortsette å fortelle.
Når barn kommer i puberteten er det naturlig at de er stolte over egen kropp og utforsker egen seksualitet. Som et ledd i denne utviklingen deler ungdom ofte bilder frivillig med kjæreste eller nære venner. Og ja, noen ganger havner dessverre disse bildene i gale hender.
Men: Det nytter ikke å moralisere og vise pekefinger. Vi blir ikke kvitt nakenbilder. Men kanskje kan vi gi noen råd til tenåringen for å gjøre det noe tryggere å dele slike bilder med kjæresten? Mer om dette: Frivillig deling av nakenbilder – hva bør du tenke på
Dersom du spiller på lag og heller gir noen gode råd om hva de kan gjøre for å unngå å havne i en ubehagelig situasjon, får du kanskje du en bedre dialog med ungdommen i huset.
2) Gi barnet alternative voksne å snakke med
Fortell barnet at du er tilgjengelig for å snakke hvis barnet ønsker det, men: det er viktig å respektere at ikke alle barn og unge har lyst til å snakke med foreldrene sine om alt. For noen temaer går det fint an å foreslå at barnet snakker med en annen voksen de stoler på. Gi gjerne uttrykk for at barnet kan snakke med deg eller med en annen voksen dersom de kommer over ubehagelige eller krenkende ting på nett. Det er bra for barn å ha flere voksne de kan henvende seg til hvis de har behov for å prate.
Tenk over om det er andre som kan være støttepersoner for barnet – en eldre bror eller søster, en slektning eller en annen voksen som kan stille de viktige spørsmålene på en måte som gjør at barnet kan åpne seg. Det viktigste er at dette er noen som barnet ditt har tillit til. Du kan også gjøre en avtale med noen som barnet har et tillitsforhold til. Kanskje kan du selv være en slik voksen for andres barn?
Det finnes også en rekke nettsider med godt innhold, gode spørsmål-og-svar-tjenester på nettet og chattetjenester hvor man kan spørre om det man lurer på anonymt.
3) Hva sier loven om digitale overgrep?
Når skaden er skjedd, er det greit å vite hvilke rettigheter man har. Hva sier loven om ulike typer overgrep på nett? Her finner du en oversikt over de viktigste lovbestemmelsene på dette området.
Loven om trakassering
Straffeloven § 266 omhandler ulike former for sjikane/trakassering. Her stilles det ikke krav om at trakasseringen har gitt seg utslag i en fysisk handling eller er seksuelt motivert. Bestemmelsen gjelder skremmende eller plagsom opptreden, eller annen hensynsløs atferd som krenker en annens fred. Overtredelse kan straffes med bøter eller fengsel inntil to år. Kravet om at handlingen må være hensynsløs, gjelder også den plagsomme atferden, slik at dagliglivets små krenkelser faller utenfor. I forarbeidene er det uttalt at kravet til «hensynsløs» atferd som oftest vil forutsette at atferden er «moralsk forkastelig». «Plagsom opptreden» omfatter utidige personlige henvendelser.
Straffeloven § 297 rammer seksuell handling med noen som ikke har samtykket. De fleste tilfeller av seksuell trakassering som gir seg utslag i fysiske handlinger mot fornærmede, rammes av bestemmelsen.
Straffeloven § 298 rammer den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd på offentlig sted i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det. Kikking som er seksuelt motivert, omfattes av bestemmelsen.
Straffeloven § 305 rammer den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor barn under 16 år.
Loven om spredning av bilder
Alle som publiserer bilder på nettet, må forholde seg til bestemmelsene i personopplysningsloven og åndsverkloven. Der står det blant annet at det ikke er lov å legge ut et bilde av en person uten samtykke av den avbildede. Det er den som har publisert bildet, som eventuelt må bevise at et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke virkelig foreligger.
Hvis bildene har innhold som er krenkende, kan det også være i strid med straffeloven § 267 a og b, som handler om å legge ut bildene på nett. Å distribuere eller offentliggjøre bilder eller annen informasjon som kan være avslørende, nedverdigende eller krenkende for den eller de som avbildes, faller inn under denne bestemmelsen. Fyllebilder og nakenbilder er typiske eksempler.
Lovverket om spredning av nakenbilder regulerer blant annet muligheten for å få erstatning fra overgriper. På lovdata.no finner du mer informasjon om denne loven.
Loven om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn
Det er ulovlig å produsere bilder som seksualiserer barn eller viser seksuelle overgrep mot barn. Dette følger av straffeloven § 311a. Det er også forbudt å eie og distribuere slike bilder. Ifølge straffeloven dreier det seg om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn hvis et barn (under 18 år) er avbildet på bilder av misbruk. Det samme gjelder seksualiserte positurer og bilder av barns kjønnsorganer.
Loven om grooming
Det er straffbart etter straffeloven § 306 å avtale et møte med et barn under 16 år i den hensikt å begå et seksuelt overgrep mot barnet (såkalt barnelokking eller «grooming»). Bare det å avtale et slikt møte kan være nok til at man blir straffet for forsøk på seksuelt overgrep – selv om noe fysisk møte faktisk ikke finner sted.
Loven om seksuelle krenkelser og overgrep
Det er straffbart å vise eller sende seksuelt krenkende bilder og filmer når mottakeren er under 16 år eller ikke har samtykket i å motta bildene eller filmene. Dette står det om i straffeloven § 298. Det kan dreie seg om pornografisk materiale, bilder som dokumenterer overgrep mot barn, eller seksuelle bilder av en selv. Det er egentlig ingen forskjell på krenkende eller uanstendig atferd i en offentlig park eller samme type atferd foran et webcam, slik at andre kan se det på nettet.
Det er forbudt å få barn til å utføre seksuelle handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv, jf. straffeloven §§ 299 og 302. Loven krever ikke at gjerningsmannen har truet eller presset barna for at det skal være straffbart. Også forsøk på å få barn til å utføre slike handlinger er straffbare, selv om de faktisk ikke utfører handlingene.
Nettovergrep er likestilt med voldtekt til samleie dersom man har presset noen til å føre en gjenstand inn i skjede- eller endetarmsåpningen. Strafferammen for slike overgrep er 15 år, og minstestraffen er tre år. Overgrep av denne typen er også straffbare selv om den fornærmede ikke gjør som gjerningspersonen instruerer. Overgriper vil da kunne bli dømt for voldtektsforsøk.
Kilde: Det meste av innholdet over er hentet fra Redd Barnas brosjyre «Snakk med oss».
Æ E MÆ tar forbehold om lovendringer – oversikten er ment som eksempler på utvalgte lovbestemmelser relatert til nettovergrep.
4) Dokumentere og skaffe bevis
Her er noen råd om hva du bør gjøre dersom barnet ditt (eller et barn som står deg nær) har fått bilder eller videoer spedt på nettet uten samtykke, eller på andre måter har blitt utnyttet eller trakassert via skjermen:
1) Samle bevis:
– Det er utrolig viktig at dere tar vare på alt av bevis dere har eller kommer over. Snakk derfor med barnet og skriv ned alt dere vet om den eller de som har delt bildet. Brukernavn, falske navn, ting barnet husker at overgriper har sagt om seg selv, eller andre ting som kan være viktig for politiet å vite om når de skal etterforske saken. Hvis barnet blir truet på melding eller i chatten på sosiale medier, ta skjermbilde. Du kan også be en venn av barnet om å ta bilde med en annen mobil av trusselen barnet har mottatt. Hvis dere på nåværende tidspunkt er usikre på om dere vil politianmelde forholdet, så bruk likevel tid på å samle bevis – det kan hende dere ombestemmer dere og anmelder forholdet på et senere tidspunkt. Jo flere bevis dere kan legge frem i saken, jo større sannsynlighet er det for at politiet kan bistå og få satt stopper for denne typen overgrep på nett.
– Lagre lenken/URL der bilder eller videoer er spredt, og ta en skjermdump eller skjermvideo av nettsiden.
2) Gjør lydopptak: Hvis noen ringer og truer barnet, har du lov til å ta lydopptak for å dokumentere det. For eksempel kan du filme det med en annens mobil.
5) Varsle foreldre, skole og/eller anmelde saken til politiet
Dersom barnet ditt har blitt utsatt for krenkelser, mobbing, trakassering på nett eller fått bilder eller videoer spredt uten samtykke, vil det i de fleste tilfeller være noen som bør varsles om dette for å håndtere situasjonen videre. Er det snakk om et annet barn mobber eller trakasserer barnet ditt, er det hensiktsmessig å ta en prat med vedkommendes foreldre. Har det skjedd i skolegården eller at mobber/overgriper og offer går på samme skole er det kanskje naturlig å ta det opp med kontaktlærer, rektor eller helsesykepleier tilknyttet den aktuelle skolen. Er det snakk om spredning av nakenbilder eller andre ulovlige forhold, bør man anmelde forholdet til politiet.
Politianmeldelse – plasser ansvaret der det hører hjemme
Dessverre er det slik at dersom nakenbilder eller videoer allerede har havnet i feil hender, er det ofte lite politiet kan gjøre med akkurat det. Likevel er det svært viktig at man kontakter politiet, ikke minst for å plassere ansvaret der det hører hjemme – dvs. hos den som uten samtykke har delt bilder/videoer av barnet ditt. Skal man få stoppet slike personer fra å dele bilder videre, er det viktig at politiet varsles slik at de får etterforsket saken og får muligheten til å gripe inn. Uansett om det er en voksen eller en mindreårig (under 18 år) som har delt bilder uten samtykke, skal politiet etterforske saken.
– Barnet må få hjelp av en voksen ved politianmeldelser: Barn under 18 år må få hjelp av en voksen når noe ulovlig skal meldes til politiet. Man kan ringe politistasjonen der man bor, møte opp hos politiet for å levere anmeldelsen, eller man kan levere politianmeldelsen på nett.
– Før du kontakter politiet: Uansett hvilke type krenkelser eller nettovergrep det er snakk om, er det viktig at man gjør det man kan for å dokumentere og skaffe bevis på forholdet – eksempelvis at bilder/videoer er blitt spredt, ref. punktet over. Det kan være lurt å legge ved screenshots/skjermbilder og andre bevis i et worddokument og lagre alt på en minnepenn, så går det raskere å få levert anmeldelsen og få registrert saken.
6) Hvordan opererer en overgriper
Dersom du som voksen skal hjelpe barn og unge til å forstå risikofaktorene som nett, gaming og sosiale medier kan utgjøre, er det først og fremst viktig at du selv forstår hva overgrep på nett går ut på, og ikke minst at du vet hva du kan gjøre hvis de opplever seksuelle krenkelser, manipulasjon, press eller trusler på nettet.
Her er en rekke kortfilmer du kan se for å bedre forstå hvordan en overgriper opererer:
– Stop sharenting (ÆEMÆ)
– Levi (Redd Barna)
– Nudes (NRK, 3 episoder): Ada del 1 og Ada del 2 og Ada del 3
– Klassen (NRK, sesong 2): Nakenbilder del 1 og Nakenbilder del 2
Følelsen av skam, skyld og frykt kan hindre barn fra å fortelle om ubehagelige opplevelser på nettet, og dette er noe overgripere utnytter.
7) Engasjer deg i barnets digitale hverdag – men uten pekefinger
Vær tilgjengelig for råd og hjelp
Et godt råd for å hjelpe barn og unge til å bli trygge, er å si at de skal fortelle det til en voksen de stoler på, hvis de opplever noe ubehagelig eller krenkende på nett – også når de har gjort noe de vet foreldrene synes er dumt. Har du gitt uttrykk for dette i forkant av en hendelse, kan det bidra til at det blir littegrann enklere for barnet å fortelle.
Spør og grav i passende doser
«Hvordan har dagen din vært?» er et spørsmål du som forelder kanskje stiller ofte til barnet ditt. Men hva med barnets opplevelser på nett og mobil? Hva med å spørre hvordan de har det i den digitale verdenen? Det bør være like naturlig å stille spørsmål om hvem barnet har kontakt med på sosiale medier og under gaming, som å stille spørsmål om hvordan skoledagen har vært.
De fleste barn og unge setter pris på voksne som engasjerer seg i hverdagen deres – også på nett. Trygge voksne som åpner for dialog om positive og negative sider ved nettet og sosiale medier, bidrar til å skape trygge barn og unge. Likevel er det ikke alltid like enkelt å få vite hva barnet har opplevd, det er ikke alt man har lyst til å dele med foreldrene. Selv om du møter motstand, er det viktig at du fortsetter å spørre – uten å være for masete. Årene fra 10–11 og oppover er en tid da seksualiteten formes og behovet for å bli sett og likt er stort. Da trenger barna daglig vår støtte og ikke minst interesse for hva som skjer i livet deres.
Hvordan snakke med barnet ditt om overgrep på nett?
Det kan føles vanskelig å ta praten om seksualitet og seksuell utforsking på nettet med barn og ungdom. Men å gi barna trygghet til å håndtere ubehagelige henvendelser via skjermen, er vårt ansvar som forelder. Mange barn og unge synes selv at endel av det de ser på nett – eksempelvis porno – er problematisk. De fleste barn ønsker voksne som tør å snakke med dem om kroppspress, grenser og seksualitet, selv om det er litt kleint. Hvordan kan du få gang praten om overgrep uten å skremme barnet eller ungdommen?
Her er Redd Barnas eksempler på spørsmål som kan få i gang samtalen:
- Hva gjør man på SnapChat? Hvordan fungerer det?
- Hva slags folk følger du? Influensere, artister, andre typer kjendiser? Hvorfor følger du de du gjør?
- Hva er det som gjør at ulike typer influensere og kjendiser blir populære?
- Hvordan føler du deg når du ser på andres bilder, profiler og blogger? Blir du mest glad, eller ofte lei deg eller misfornøyd?
- Hvilke bransjer tror du tjener på at unge ikke føler seg bra med utseendet sitt? Hva tenker du om at noen tjener på dette?
- Hvis du føler deg dårligere av å følge enkelte folk i sosiale medier, kan du vurdere å slutte å følge dem?
- Er det andre du kan følge i stedet, som får deg til å føle deg bedre?
- Tenker du mye på hva andre gjør? Føler du at du må være som alle andre?
- Hva kan man gjøre selv for å ikke være så opptatt av andres liv og hvordan andre fremstiller seg på sosiale medier?
- Mange legger ut bilder av seg selv. Legger du ut mange bilder av deg selv?
- Føler du at du må legge ut bilder av deg selv hvor du viser ting du ikke ville vist ansikt til ansikt?
- Er det stor forskjell på hva slags bilder jenter og gutter legger ut?
- Hvordan får man oppmerksomhet og likes i sosiale medier?
- Hva betyr egentlig en like? Hvordan føles det å få mange likes? Hvordan føles det å ikke få likes?
- Hva føler du og hva gjør du hvis du får stygge kommentarer?
- Har du slått av kommentarfeltet for å unngå kommentarer?
- Hvor ærlig kan man være på nett?
- Føler du at du alltid må være i nærheten av mobilen?
- Hva kan være bra med å ta en pause fra mobilen og sosiale medier?
Timing – grip sjansen når den byr seg! Sitter dere i bilen og det kommer en sang på radioen der kvinner omtales på en stygg måte? Eller overhørte du en upassende kommentar i en TV-serie eller på gata? Bruk anledningen til å spørre hva barnet synes om det dere hører eller ser: Hvorfor snakker man sånn om hverandre? Hvordan ville du likt å bli omtalt på den måten? Spør hvordan barnet tror at man kan bli påvirket av denne type budskap – kan det føre til at man selv bruker samme type språk? Snakk om hvordan seksuelle bilder og ensidige fremstillinger av kvinner og menn i kulturen vår er så vanlig at det kan virke normalt og få negativ innvirkning på hvordan vi er mot hverandre.
Ikke ha ambisjoner om «den store samtalen». Det er bedre å ha mange små samtaler om disse temaene, og gripe de anledningene som byr seg. Kanskje prater dere i 30 sekunder første gang. Etter hvert kommer dere kanskje opp i tre minutter før barnet vil videre. Hvert lille drypp betyr noe i sum.
8) Grensesetting og foreldrekontroll
Barn og unge kan lære mye av digitale verktøy som nettbrett, mobil og PC, men det er greit å ha litt kontroll på hva de holder på med. Vi voksne har et særskilt ansvar for å forebygge at barn og unge havner i vanskelige situasjoner via skjermen. Dette kan (og bør) skje i form av en viss grensesetting på nett. Med verktøyet foreldrekontroll kan du som forelder bidra til at barnets digitale hverdag blir litt tryggere.
Det er mange fordeler ved å bruke foreldrekontroll. Dette er noe av det verktøyet foreldrekontroll kan bidra med:
– Beskytte barnet mot skadelig eller skremmende innhold på nett: verktøyet foreldrekontroll filtrerer innhold som ikke er egnet for barn.
– Tidstyring for skjermbruk: foreldre eller andre omsorgspersoner kan sette tidsbegrensninger for barnets
– Etablere sunne digitale vaner: Foreldrekontroll kan bidra til å utvikle sunne digitale vaner og balansere skjermtid med aktiviteter som lek og andre aktiviteter.
– Oppsyn med barnas digitale aktivitet: Ved bruk av noen foreldrekontroller kan de voksne overvåke deler av barnas digitale aktivitet. Formålet med dette er ikke å overvåke, men å identifisere trusler eller andre potensielle farer – eksempelvis kontakt med fremmede på nettet. Ifølge Barn og Medier har hele 7 av 10 barn mellom 9 og 18 år i Norge lagt til en fremmed på nettet (tall fra 2020). Med Snapchats foreldrekontroll, kan de voksne eksempelvis få oversikt over hvem barna prater med.
Utfordringer med foreldrekontroll:
– Hva er gode regler for nett- og mobilbruk? Det kan være utfordrende å fastsette noen klare regler for barn og unges nett- og mobilbruk. Dette henger sammen med at barn er unike og utvikler seg forskjellig. Selv om det er snakk om barn i samme alder, kan den ene være langt mer moden enn den andre. Derfor er det vanskelig å fastsette regler som er alderstilpassede.
Noen barn kan også reagere med sinne og motstand til nye regler og begrensninger, spesielt med tanke på skjermtid. Det kan oppleves urettferdig dersom barnet er midt i en samtale, og så har han eller hun brukt opp sine daglige 2 timer på Snapchat. Derfor er det utrolig viktig å snakke med barn og unge om hvorfor man lager slike regler.
– Barns rett til privatliv: Vi voksne må respektere at også barn har rett til et privatliv. Å ta telefonen fra barnet uten noen form for forvarsel og uten en god begrunnelse i forkant, kan oppleves som svært urettferdig. Da vil du garantert møte på motstand.
– Som ellers i livet, må barn og unge få utforske, feile og lære. Akkurat som i den virkelige verdenen må barna også få utforske den digitale verdenen på egen hånd, men involver deg gjerne i apper og spill som de bruker til daglig. Foreldre må selv vurdere når det er hensiktsmessig å gi barnet tillit, og gradvis redusere kontrollen etter hvert som barnet blir mer ansvarlig og eldre.
Som forelder er det også vårt ansvar å lære barna å ikke krenke andre. Å sette fokus på at man behandler hverandre med respekt – både på nett og i virkelighetens verden – er en god ting.
– Manglende retningslinjer og opplæring: Forskning om skjerm, medier og foreldrekontroller utvikler seg stadig, og det finnes ikke én løsning som passer alle barn. Det er viktig å tilpasse etter modenhet, alder og individuelle behov. Nettopp det bidrar til at bruk av foreldrekontroller kan være vanskelig å sette seg inn i for voksne. Ofte er barna langt mer oppdatert på digitale verktøy enn omsorgspersonene rundt de, og mange foreldre er usikre på hvordan de setter opp og bruker foreldrekontroller på ulike apper. Hvilke skal man bruke? Er det nok med én foreldrekontroll eller bør man bruke flere? Når foreldrene er skilte, hvem skal ha på foreldrekontroll på barnas enheter? Dessverre finnes det ingen nasjonale retningslinjer eller opplæring på dette. Det viktigste er å sette seg inn i verktøyene og bruke dem effektivt. Det anbefales å ta en kikk på foreldrekontrollene som eksisterer for følgende enheter og plattformer:
– Android
– Iphone
– Snapchat
– Instagram
– TikTok
På barnevakten.no kan du finne mer informasjon om ulike typer foreldrekontroller, i tillegg til andre relevante artikler om temaet.
Selv om det finnes mange fallgruver på nett, nytter det ikke å nekte barnet tilgang til alt. Som forelder må du spille på lag med barnet – og da er det viktig å huske på at nettet, gaming og sosiale medier er en svært viktig sosial arena for barn og unge. Det er ikke så enkelt å være den eneste i klassen som ikke er på Snapchat, og det er en kjensgjerning at det kan skape utenforskap og det fører i noen tilfeller til utestengning. Sier du ja til at barnet ditt skal bruke sosiale medier, er det viktig at du tar rollen som barnets støttehjul ved bruk av plattformen.
Selv om det finnes mange fallgruver på nett, nytter det ikke å nekte barnet tilgang til alt. Som forelder må du spille på lag med barnet – og da er det viktig å huske på at nettet, gaming og sosiale medier er en svært viktig sosial arena for barn og unge. Det er ikke så enkelt å være den eneste i klassen som ikke er på Snapchat, og det er en kjensgjerning at det kan skape utenforskap og det fører i noen tilfeller til utestengning. Sier du ja til at barnet ditt skal bruke sosiale medier, er det viktig at du tar rollen som barnets støttehjul ved bruk av plattformen.
9) God informasjon på nett versus dårlig informasjon
Noen foreldre undervurderer hva barn og unge blir eksponert for på nett. Både barn og ungdommer har en helt naturlig nysgjerrighet som kan lede dem mange steder, både på nett og i virkelighetens verden. Eksempelvis er barn stadig yngre når de introduseres for seksuelt innhold på nett, og det er vanskelig å skjerme og skåne dem mot ubehagelige opplevelser.
Foreldre og andre omsorgspersoner har derfor en viktig rolle i arbeidet med å ruste opp barnet ditt til å takle ubehagelige og skremmende opplevelser via skjermen. Søker barn på nett på egen hånd, kan de fort bli feilinformert – eller de kan bli ledet til nettsider og til og med personer som du ikke ønsker de skal komme i kontakt med.
Som forelder til et barn eller en ungdom kan du derfor bidra med veiledning slik at de finner frem til god informasjon på nettet, tilpasset barnets alder og behov.
Nettsider med godt innhold og gode spørsmål-og-svar-tjenester på nettet
Dersom barnet ditt synes det er vanskelig å snakke med noen ansikt-til-ansikt om det som har skjedd, finnes det også flere nettsider med godt innhold, gode spørsmål-og-svar-tjenester på nettet og chattetjenester hvor man kan spørre om det man lurer på anonymt:
Dersom du synes det er vanskelig å snakke med noen ansikt-til-ansikt om det som har skjedd, finnes det også flere nettsider med godt innhold, gode spørsmål-og-svar-tjenester på nettet og chattetjenester hvor du kan spørre om det du lurer på anonymt:
– Alarmtelefonen for barn og unge: Telefon 116 111 (døgnåpen telefon)
En gratis nødtelefon for barn og unge som lever med vold, overgrep eller omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for barn og unge som lever under slike vilkår kan også ringe.
– korspahalsen.no: Tjenesten er anonym og gratis, og driftes av Røde Kors
Kors på halsen er et sted du under 18 år kan ringe, maile eller chatte med voksne du kan stole på, og som ikke kan se hvem du er. Du kan fortelle om alt, både de gode tingene og det du synes er vondt og vanskelig.
– Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
– Mental Helse Ungdoms hjelpechat: mentalhelseungdom.no/chat (søndag-fredag kl. 18.00-21.00)
– snakkommobbing.no: En nasjonal chattjeneste drevet av Blå kors for barn og unge mellom 9 og 19 år.
– sexogsamfunn.no: På Sex og samfunns chat kan du ta opp spørsmål som omhandler sex, seksualitet og seksuell helse.
– ung.no: På ung.no får du blant annet svar på spørsmål om kropp, sex og seksuelle overgrep. Nettstedet er offentlig (drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) og inneholder anonym og kvalitetssikret informasjon rettet mot ungdom.
– ungdomstelefonen.no: Dette er Skeiv ungdoms hjelpetelefon, hvor ungdom kan få svar på spørsmål om seksualitet, kjønn og identitet. Tjenesten tilbys på telefon, chat og melding.
10) Vær et forbilde! Og stop sharenting!
Som forelder eller omsorgsperson er du en viktig rollemodell for barnet. Hva som skjer innenfor husets fire vegger, har stor betydning for hva slags språkbruk og holdninger barn utvikler. Ofte er det ikke det du sier, men det du gjør som barnet tar etter. Å være en raus og inkluderende forelder som snakker positivt om andre, er et viktig sted på veien for at barnet ditt skal utvikle gode sosiale ferdigheter.
Også vi voksne ønsker å fortelle en historie om oss selv, få bekreftelse og bli sett. Mange foreldre og besteforeldre deler mengder av bilder av barn, familie og hverdagsliv på sosiale medier. Da er det viktig å huske på det er ikke alle bilder eller videoer som barn synes det er så kult å ha liggende ute på Facebook, på Instagram eller andre plattformer. Mange omsorgspersoner tenker seg ikke om før de legger ut siste nytt om barn og barnebarn. Når et barn kommer i tenårene, er det for eksempel ikke sikkert at han eller hun vil synes det er like gøy å finne bilder av seg selv i bare bleie, eller med mat klint utover hele ansiktet.
Hashtaggen #StopSharenting kan oversettes til «slutt å dele for mye, foreldre», og ble opprettet for å få foreldre til å tenke seg litt om før de legger ut all mulig informasjon og bilder av barna sine på sosiale medier. Foreldre må – som alle andre – også spørre barna sine om lov til å publisere bilder eller videoer.
Innen et barn har fylt 12, vil det i snitt ligge 1.165 bilder av barnet på sosiale medier. Dette er informasjon som i mange tilfeller ligger enkelt tilgjengelig og som i noen tilfeller misbrukes av en overgriper for å oppnå tillit hos barn de ønsker å komme tettere på. Se Æ E MÆ-filmen Stop sharenting om dette temaet under.